Kredittkort – myter og sannheter

og sannheter

Ettersom kredittgjeld har blitt trukket frem av norske medier som en kilde til både unge menneskers daglige bekymringer og hasardiøse luksusvaner, kan det være greit å få en oversikt over hvem som skal ta på seg skylden for de økte problemene. Hallgeir Kvaldsheim, kanskje den mest kjente økonomen fra TV3-suksessen ”Luksusfellen” peker på dårlige vaner og manglende sunn fornuft som hovedårsaker til at nordmenn ender opp med dyr gjeld. Til Dinside.no uttaler han både at ”mange mangler en buffer for å takle uforutsette utgifter” og at det finnes et ukjent antall nordmenn som ”får lavere inntekt, men ikke justerer ned forbruket. Det er å stikke hodet i sanden”. Allikevel er det ofte et press på bankene og finansinstitusjonene for å stramme inn reguleringer 

Det føles rett og slett nødvendig å avlive noen av de mytene som presenterer bankinstitusjonene og deres kredittkorttilbud som den store stygge ulven ved fremleggelse av nordmenns gjeldsstatistikk. De to tingene har nemlig ingen direkte korrelasjon.

Myte 1: Bankene gir kredittkort til alle som vil ha.

Avkreftet.

Regjeringen har ikke de siste årene stått passiv og sett på at det hoper seg opp gjeld hos norske forbrukere uten å gjøre noe. For å få innvilget en kredittkortsøknad er det flere krav som må innfris. Dette går som regel på at søkeren skal være minimum 18 eller 20 år og inneha en viss inntekt over de siste 12 månedene. Kredittkortselskapene er riktignok ikke helt like på hvilke krav de har, men utsteder naturligvis ikke kort til folk de ikke tror at de kan stole på. Det handler tross alt om utlån av bankens egne penger. Det er også grunnen til at mange av bankene ikke ønsker å gi kort til mennesker som tidligere har hatt betalingsanmerkninger – de er klar over risikoen for at historien gjentar seg.

Dette er ordninger som eksisterer av flere grunner. Bankene har naturligvis et ønske om å utelukkende utstede kredittkort til kunder som betaler tilbake pengene de skylder. I tillegg er de, som tidligere nevnt, strengt overvåket av Finanstilsynet som har som egeninteresse å gjøre norsk økonomi så bærekraftig som overhodet mulig. Vi har sett flere eksempler på innstramming av regler fra den kanten, og senest sommeren 2016 bestemte de seg for å hindre bankene i å øke kredittgrensen uten forbrukernes samtykke samt å øke informasjonsgrunnlaget om utestående kredittgjeld hos den enkelte forbruker. Finanstilsynet begrunner selv regelendringen med at ”tilsynet får henvendelser som tyder på at for mange kunder får for høy kreditt i forhold til betjeningsevnen”.

Med andre ord: bankene gir ikke kredittkort til alle som ønsker det. Det har de heller ikke lov til.

Myte 2: Anskaffelse av kredittkort er en sikker vei til personlig konkurs.

Avkreftet.

Det finnes faktisk ikke muligheter til å i det hele tatt nærme seg personlig konkurs dersom man bruker kredittkortet slik det skal brukes. Problemene Hallgeir Kvaldsheim snakker om i Luksusfellen og andre nasjonale medier er et direkte resultat av at folk har brukt kredittkortet sitt på en svært lite intelligent måte.

Et kredittkort kan lede deg til betalingstrøbbel dersom du ser på et kredittkorts potensielle lånebeløp som gratis forbrukspenger som du godt kan bruke til ”hva som helst”. Men hvis du klarer å respektere bruken av andres penger og samtidig forstår hvorfor et 50 dagers rentefritt lån kan gjøre lommeboken din tykkere, så er du på lang vei til å faktisk tjene penger på bruken av kredittkort.

Det handler om perspektiver og disiplin.

Myte 3: Kredittkortets skjulte gebyrer og avgifter vil skape problemer.

Avkreftet.

Nei, det finnes ingen skjulte gebyrer og avgifter dersom du setter deg inn i kredittkortets vilkår når du søker. Finanstilsynet har innført et strengt reglement på bankens plikt til å opplyse om alle kostnader relatert til hver enkelt kredittkort eller lån de skulle tilby.

Før du får kredittkortet ditt i postkassen skal du godta og signere en avtale mellom deg og banken. I denne avtalen står alle potensielle kostnader du som forbruker kan stå i fare for å betale. Les denne nøye før du signerer.

Myte 4: Kredittkort blir oftere svindlet enn andre betalingskort.

Bekreftet.

Dette er riktignok en myte som er sann. Det betyr riktignok ikke at man har en større sannsynlighet for å bli svindlet dersom man har et kredittkort, men simpelthen at kredittkort brukes i større grad til ”risikofylte” betalinger som på utenlandske nettsider og lignende.

Allikevel skal du på ingen måte være bekymret. Mindre enn 0,1 % av alle kredittkorttransaksjoner blir utført av svindlere internasjonalt, og i Norge er dette tallet betydelig lavere.

Myte 5: Et kredittkort kan ikke få deg ut av en økonomisk krise.

Avkreftet.

Det er nettopp i disse tilfellene det å bruke kredittkort som en kilde til lånte penger vil være forsvarlig. Har man et akutt behov for ekstra likviditet i sin personlige økonomi, så er et kredittkort helt utmerket – dersom man vet at man har mulighet til å betale tilbake store deler av beløpet for den rentefrie perioden har blitt ferdiggjort. Veldig mange bruker et kredittkort til å hurtig erstatte hvitevarer som vaskemaskin, oppvaskmaskin og kjøleskap dersom disse plutselig tar kvelden.

Veldig mange nordmenn vil av naturlige årsaker slite med å plutselig skulle betale 20,000,- på dagen ovenpå de utgiftene man allerede sliter med i hverdagen.

Myte 6: Et kredittkort kan ikke bety økte inntekter eller sparte penger.

Avkreftet.

Og her kommer vi til selve kjernen i artikkelen – nemlig at et kredittkort kan brukes til å bedre din privatøkonomiske situasjon i stedet for å hemme den. Har du hørt om cashback?

Det er et system som gir deg en prosentandel av totalsummen tilbake til din egen konto dersom du bruker kredittkortet til å betale hos utvalgte bedrifter. Hvis banken din har et samarbeid med Coop eller REMA 1000, så vil du tjene penger hver gang du bruker kortet i deres butikker. På den måten sikrer butikkene at bankens kunder handler hos dem, og banken sikrer seg fornøyde kunder ved å tilby dem en litt bedre økonomisk hverdag.

Konklusjon

Det finnes så mange myter om kredittkort og lån at man fort kan gå seg litt vill i jungelen av bankenes tilbud. Du skal heller ikke tro på alt du hører eller leser. Mange velger å svartmale kredittkortenes betydning for norske forbrukere rett og slett på grunn av at penger på kreditt har fått et frynsete rykte som følge av enkeltes uforsvarlige bruk.

Nå håper jeg i hvert fall at du har fått en bedre oversikt over hvilke fordeler man får ved anskaffelse av et kredittkort.